Barn i Landbruket – Barnearbeid eller rekrutterings- og helsetiltak?

Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling (HLB) er ute med ny rapport om barn i landbruket. Rapporten er skrevet av prosjektleder og HLB-forsker Maria Almli.

Forprosjektet Barn i landbruket har avdekket mange verdimessige floker, kronglete lovverk, og en hel del paradokser knyttet til temaet barn i arbeid. På den ene siden er det historisk få barn som deltar i landbruket, på den andre siden er næringa avhengig av engasjerte rekrutter for å ta den inn i framtida. Det å drive gård er noe annet enn en «vanlig» jobb. Det innebærer ekstra vilje og tilhørighet fordi det er mye arbeid, og skiller mellom fritid og arbeidstid er uklare. Det å drive gård er en livsstil.

Foto: Shutterstock

Ved grundig risikovurdering og aktiv skadeforebygging, kan det å arbeide i landbruket bidra til en sunn livsstil, også for barn. Barn og ungdom i dag sitter for mye i ro, er for lite ute, og de ønsker å være mer sammen med andre. Særlig unge jenter sliter med psykiske plager, og særlig unge jenter savnes på gårdene. De fleste barn som arbeider på gårdene er gutter, og de fleste som driver gård er menn. Å føle seg nyttig, sterk, å oppleve mening og mestring i utearbeid, eller sammen med dyr, kan bidra til fysisk og psykisk god helse. Det å trekke barn inn i arbeidsvirksomhet betyr dermed ikke nødvendigvis utnyttelse av dem, eller at det trenger å være farlig. Å la barn delta i arbeidet på gården, i trygge rammer, kan snarere gi dem inngang til god helse, bedre læring og mer indre motivasjon for virke. På samme tid kan arbeid på gården knytte barn til et sted, en historie og mennesker på tvers av generasjoner; noe som igjen bidrar til trygg identitet, og det å se seg selv i en større sammenheng.

Gården er blitt en ny populær og anerkjent arena for behandling og opplæring av folk utenfor gården, og et ettertraktet fritids- og ferietilbud. I dette enorme mulighetsrommet vokser det enda opp noen få heldige gårdsbarn, uten at de på samme måte oppmuntres til aktivitet her.

 

 

Forprosjektet har vært finansiert av Steigen og Nordland Bondelag, Nordland fylkeskommune og Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri.

Les Rapporten her